Vi skal ikke leve. Vi skal elske. Vi skal stå i mot vinden og kjenne på det å være til. Vi skal ikke la oss irritere og provosere så hardt at vi mister en hel del kalorier. Da, snur vi heller hodet bort og ser mot sola. Myser mot sola. Kjenne strålene trenge seg gjennom øyenlokkene. Hardt, slik at når vi igjen åpner øynene, er hele verden fylt opp med stjerner.
Vi må lytte, men ikke fordi vi må. Fordi vi vil. Lytte til sjøen, vinden og de rundt oss. Vi må lytte for å tenke. På andre og oss selv. Ikke minst. Det er oss selv vi må konsentrere oss om. Det er kun oss selv som kan utføre mirakeler i verden. Gjøre noe, redde noen. Det er det som gir oss adrenalin. Det gir oss grunn til å kjempe, og en karma.
Vi kan ikke bry oss om alle. Noen gir oss dårlig energi. Negativ energi og utmattelse. Det er ikke noen vits å samle på disse. Ta heller ekstra godt vare på de som gir deg gnisten. De som gir DEG noe å leve for. Noe å se frem mot. Noe å kjempe for! Vi har alle våre behov. Alle kan ikke være bestevenner. Vi må vite hva vi kan gjøre bedre. Men ingenting kan vi gjøre godt for andre før vi har det godt med oss selv.
En liten tekst fra Magnuss i natten.
Sov søtt alle sammen!:)
Vi skal ikke såre hverandre, unnskyld til alle som har blitt såret av min ironi og sarkasme.
