FAGMAG

Kjære blogglesere!
Her kommer en meget trist teks, skrevet av min venn, Ida. Hun mistet sin søster i bilulykke for ikke lenge siden og har etter dette blitt redd for å kjøre bil. Hun kjører en gammel bil, som er usikker for både henne og hennes lille datter. Hun er nå med i en konkurranse om en sikker bil. Hjelp henne å vinne denne bilen ved å klikke her eller på bildet under teksten.

MITT HÅP, av Ida Steig, Stjørdal.

Hei.
Jeg er en jente på 23 år.

For ikke lenge siden opplevde jeg noe av det verste man kan oppleve, å miste noen svært nær og svært kjær i bilulykke. Denne nære og kjære personen var min søster, min alle beste venn og den personen som har betydd mest for meg i hele mitt liv. Vi har vokst opp sammen og har til tider hatt en tøff barndom, og vi har alltid holdt sammen og knyttet et meget sterkt bånd. Jeg har nå skilte foreldre, og ingen søsken, og jeg føler meg veldig alene. Heldigvis har jeg samboer og en datter på ett og et halvt år, og gode venner.

Men den tomheten jeg likevel føler i livet mitt er ubeskrivelig.

Min søster hadde nettopp fylt 18 år (mars 09), og gleden var stor da hun fikk førerkort til bil, og hun var kjempestolt! Hun var veldig flink til å kjøre, og var rolig og forsiktig i trafikken. Tirsdag 7. april, måneden etter, var hun hjemme hos meg og hjalp meg å male huset mitt som vi nettopp hadde kjøpt. Hun var alltid så snill, og stilte opp for alle! Det er noe hun huskes som av alle, hvor snill og god hun var.

Den dagen hadde vi det så hyggelig sammen, og malte på hverandre og tullet :) Litt senere kom en venninne av henne hjem hos meg og hentet henne, de skulle nemlig til Sverige (Storlien) å være noen dager på hyttetur. Hun gledet seg sånn til å dra dit, sammen med gode venner og kjæresten. De skulle stå på ski, kjøre snøscooter og kose seg i påskedagene. Hun hadde så dårlig samvittighet ovenfor meg fordi hun dro, for hun visste hvor mye jobb vi hadde med oppussing av huset. Idet hun dro sa hun; "Jeg kommer og hjelper dere når jeg kommer hjem igjen", med et smil om munnen. Det sier mye om hvordan hun var. Jeg hadde ingen planer eller forhåpninger om at hun skulle hjelpe oss. Men det var slik hun var, godhjertet og omtenksom.

Det skulle vise seg å være det siste hun sa til meg.

To dager senere, skjærtorsdag 9. april, blir hun drept i en bilulykke på Storlien. En voksen mann i 40-årene, kjørte i veldig høy hastighet, i alkoholpåviket tilstand, og drepte henne! Hun var så uskyldig i det hele, stakkar.

Dette har vært utrolig vondt for meg, og jeg sliter med det enda. Klarer ikke å godta at hun er borte, hun var slik en herlig person! Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten henne, det gjør jeg virkelig ikke. Men jeg har en liten datter, som trenger mammaen sin. Og derfor er jeg tvunget til å fungere i hverdagen, heldigvis!

Min søster hadde så mange venner, og alle visste hvem hun var. Jeg opprettet en facebookside til minne om henne, og før det hadde gått et døgn hadde den allerede over 1000 medlemmer. Og nå er det over dobbelt så mange. Han som var prest i begravelsen har vært prest i mange år, og er snart pensjonist. Han hadde aldri tidligere sett så mange folk i en begravelse, og heller ikke så mye blomster. Dette viser hvor berørte alle er, og hvor mange som var glade i henne.

Og jeg vet selv, savnet er så ubeskrivelig stort!

Etter dette har jeg hatt litt problemer i trafikken, jeg liker ikke å kjøre bil og blir uvel spesielt når jeg møter trailere. Det knyter seg i magen, fordi jeg er utrygg i bilen jeg kjører. Jeg kjører en gammel, liten Mitsubishi Lancer, som er gamlere enn meg selv! Den er uten airbag og veldig liten, og jeg føler meg veldig sårbar i den. Jeg vet at den ikke er trafikksikker, og det har gjort at jeg kjører veldig lite bil. Bare når jeg må!

Mitt største ønske er å få en nyere bil, som er solid og trafikksikker. Og det vet jeg Toyota er kjent for å være! Jeg har sett litt rundt på biler fra Toyota, men jeg har ikke råd. Rett etter vi kjøpte huset mistet jeg nemlig jobben min, fordi firmaet gikk konkurs, og jeg har ikke hatt noen fast jobb etter det. Derfor har jeg veldig dårlig råd, og det er bare så vidt jeg klarer å betale huslån og regninger. I tillegg er den gamle bilen min veldig dyr i drift, den sluker både bensin og olje. Og jeg tror den forurenser mye også, for det lukter veldig mye eksos av den.

Jeg har, som nevnt tidligere, en datter også, som er ett og et halvt år. Og når jeg er ute og kjører er hun stort sett meg, og jeg synes det er forferdelig å kjøre den gamle bilen med henne. Jeg hadde virkelig blitt fantastisk glad om jeg kunne være den heldige til å få en sikrere bil! Det hadde betydd mer enn jeg kan uttrykke med ord!!

Grunnen til at vi ønsker en Toyota Avensis er fordi det er en kjempefin bil, som hadde vært svært praktisk for oss. Vi har barn og har ofte med mye utstyr som barnevogn og lignende. I tillegg har vi to små hunder som trenger bur i bilen. I en Toyota Avensis har vi nok plass til oss selv og vårt utstyr, og også plass til eventuelt flere barn.

Vennlig hilsen Ida



Denne historien er så rørende og dere aner ikke hvor berørt lille Stjørdal var av denne ulykken. Dersom dere vil hjelpe Ida og få en ny bil så klikker dere på bildet over og klikker "Gi din anbefaling". Hjelp henne også ved å spre budskapet på din blogg eller facebook.

Tusen takk <3

Magnuss

Håper jeg slipper å se deg igjen. Kommer sikkert til å spy. Eller grine. Men aller helst skulle jeg likt å sett deg en siste gang, kun for å stikke en kniv langt inn i den onde kroppen din.

Jeg skriver skjelden om følelser, og jeg snakker skjelden om følelser. Utenpå er jeg en glad og positiv person, men jeg skjuler mye. Det mørke kommer når jeg er alene. Tankene, følelsene, bitterheten. Jeg hater å være alene og er en trussel for meg selv når jeg ikke har folk rundt meg. Jeg føler meg som to personer. En på utsiden, en på innsiden.

Det finnes mye man kan hate noen for. Hat er et sterkt ord - men jeg kan bruke det om en person. En jeg hater. En som har ødelagt deler av meg. Det indre. Det som gjør at man kan elske noen. Det å kunne finne én person å slå seg til ro med. Jeg vet ikke om jeg kan elske noen igjen. På grunn av deg. Du var utrolig stygg mot meg. Utilgivelig stygg. Du virket så bra, men jeg glemmer aldri øynene dine, øynene til varulven i deg.

Du har lært meg mye, og lært meg å kjenne livet bedre. Du har fått meg til å gjøre ting mot meg selv, og gjort så jeg har mistet selvrespekten. Respekten for min egen kropp og mitt hjerte. Du er grunnen til at jeg kun bryr meg om det ytre i noen. Jeg greier ikke se det indre i meg selv, så hvordan kan jeg se det indre i andre? Mørket skjuler så mye. Så mange hemmeligheter. Man kan aldri komme så nært noen at man vet alt.

Jeg håper du tenker på meg av og til. Håper du angrer og at du gråter deg i søvn. Jeg ønsker deg et vondt liv, et liv uten noen rundt deg, slik at du kan sitte inne i ditt mørke sinn. Desverre greier jeg ikke slippe tanken av deg. Jeg skulle ønske jeg kunne fortrengt, men du dukker opp for ofte. Det er vondt. Jeg blir kvalm. Jeg greier bare ikke skjønne hvordan du kunne gjøre det mot meg.

Jeg snakker aldri om deg fordi du ikke er verdt å snakke om. Du lærte meg en del av livet jeg skulle ønske jeg aldri fikk vite om. En del av livet som førte til en annen del av livet. Det er din feil at jeg har ønsket å aldri eksistert. Det er din feil at jeg skyver ting under teppet. At jeg skyr problemer. Du er roten til det negative i min kropp.

Vet ikke om du noen gang forsvinner fra mitt liv. Eller om jeg kan elske. Jeg vet ikke om jeg kommer til å bli kjent med meg selv igjen. Men kanskje en dag. Kanskje når jeg har fått snudd det til noe positivt, selv om det visstnok er umulig. Om jeg kommer til helvette, håper jeg du kommer til himmelen. Lengst mulig unna meg.

Takk for at du ødela sjelen min. Takk for at du ødela nattesøvnen min.
Du er et jævla monster.

Er barnearbeid virkelig så ille som man skal ha det til, eller er det bra å sysselsette barna?

Det er jo tross alt barnefingre som er de beste til å knyte så knuter på tepper og slikt. Store mannehender er jo heller ikke så heldig når det kommer til detaljerte broderinger på topper og underdeler. Hvem ville vel kjøpt en genser hvor mønsteret var ujevnt og halvferdig?
     Det blir jo litt som å gå på en restaurant og få servert Torosuppe eller Knorr bearnaise. Halvfabrikat på en måte. Kan si det er den samme kvaliteten. 2. sortering fra Porsgrunn porselen er også litt det samme prinsippet. Man kjøper varer til nedsatt pris fordi det har litt feil. Som en seig biff.
     Det er ikke sikkert barna har like stor følelse for kvalitet som de voksne, men da kan jo de voksne lære barna det helt til produktene er perfekte. Enda en ting er at barn lærer enklere enn voksne. Det vil si at det er lettere å få satt i gang en uefaren 10-åring enn en uerfaring 40-åring ved symaskina eller dreiebenken.

Her i Norge så vil jo foreldre at barna deres skal hjelpe til hjemme. Gå ut med søpla, vaske rommet sitt og slikt. I andre land gjør barna det samme, og siden foreldrene ikke har råd til å betale ut ukelønn så får de lønn fra fabrikken.

Jeg tenker at i bunn og grunn, så er barnearbeid en fin måte å få de yngre ut i arbeidslivet:)
Er dere enig eller uenig? Eller delvis enig? :)


//FN.no      To flittige krølltopper på jobb

Okey. Må bare ta opp en greie som jeg har EKSTREMT lite til overs for. Mulig en eller annen kan ta det litt ekstra til seg, men det er opp til hver enkelt. Hva faen er det med folk som KUN er ute etter å lage drama? Som ringer rundt til folk for å spre dritt, da gjerne i fylla siden de ikke er modige nok til å ringe i edru tilstand. Vel og merke er det meste av denne dritten heller ikke sant.

De som skal blåse opp alle bagateller til å være en verdenskrig. Lage uvennskap og drama mellom ulike parter, som egentlig ikke har noe kjipt imot hverandre. Det er noen som absolutt elsker over alt på jord å spre sladder. Såkalte gossipgays/gossip-whatever. De skal gjerne ha noe på alle, de skal gjerne blåse opp en fjær til å være femten høns og de lyver. Det er så ekstremt mye løgn ute å går i kjeften på disse, for når man etter hvert får høre ting om seg selv som man vet ikke er sant, og man i tillegg vet hvor det kommer fra, da er det vanskelig å tro på disse løgnhalsene ved en senere anledning.

Jeg skjønner på en måte ikke vitsen. Går de rundt og dikter opp historier bare for å ha noe å si? Har de et så kjipt liv at de må lyve for å få det til å virke interessant? Har de en tvangstanke om å spre gossip sant/usant, eller er det bare for å prøve å ødelegge mest mulig for andre?

Deilig at man selv vet hva som er sant iallefall!
XoXo Gossipgay

Alle går rundt og er livredde for svineinfluensaen nå. Det er jo helt totalt ville tilstander! Det er jo tross alt en pandemi, og WHO (Verdens helseorganisasjon) sier vi i gjennomsnitt skal ha 3 pandemier hver 100. år. Dette er altså da noe som må til for å holde jordas befolkning i sjakk. Akkurat som vi har elgjakt, pelsfarmer og den slags:)

Og - jeg bare sier det:
Ja til pandemi! Så får vi luket bort ugresset!


Slik vil jeg se ut når jeg blir syk
.............

Hey bitches! Wanna talk SHIT behind my back? Thats okey with me;) Just make shore you don't stick anything up my ass. I don't like it. Anyway. Love you bitches. Read my blog, read my life, wank my cock. Kidding.

Også må jeg bare fortelle dere om min fobi. Jeg har EKSTREM navlefobi. Ikke i den form at jeg er redd for navler eller noe sånt. But I just can´t stand anyone touching my belly button. Jeg kan spy om noen stikker en finger i navlen min. Først så slår jeg, lugger og sparker i ren refleks, deretter blir jeg skikkelig skikkelig uvel. Er det flere som har problem med at noen tar dem i navlen?

XoXo Gossip Gay!



Skal jeg operere bort navlen?:D

Jeg tror det å være vellykket er veldig fra person til person, men at vi lett kan sette det i bås. For eksempel kan noen si at du er vellykket om du tjener inn millioner av kroner i jobben, men samtidig kan du selv føle at noe mangler i livet. At du hverken har familie eller tid til venner, at du må gå på piller eller kokain for å fungere i hverdagen, eller eventuelt alkohol. Du kan virke vellykket utad, men selv føler du deg mislykket i livet.

Jeg lurer på hva dere legger i det å være vellykket/mislykket? For noen er kanskje det å stifte en familie og samtidig leve med en "normal" inntekt en stor lykke, mens andre kan se på det som et kjedelig liv. Noen setter buisness foran alt og mener dette er å være vellykket, mens andre igjen liker å jobbe et halvt år for så å reise et halvt år for å føle seg vellykket.

Jeg tror det er veldig lett å snakke om de som er vellykket og de som er mislykket. Sette et stempel, selv om de selv kanskje føler det helt motsatte. For meg er alt en kombinasjon. For at jeg skal føle meg vellykket må jeg lykkes både i det private og jobbmessig. Jeg gir meg aldri, men må ærlig innrømme (som mange andre) at det omgivelsene tror spiller en stor rolle.

De fleste liker å virke mer vellykket enn de egentlig er, noe jeg har erfart gjennom mye løgn og skryting rundt meg. De færreste er så vellykket som de skal ha det til. De fleste mangler noe på noen områder, men så har du selvfølgelig også de som har det helt perfekt!

Men dere, én ting skal være sikkert og visst. Om man VIL bli vellykket, så blir man det ;) Stay positive!

Hva legger dere i det å være vellykket?

Om dere vil hjelpe oss å lete etter vår kjære verdens snilleste Torbjørn er dere hjerlig velkommen til enten å være med i leteaksjonen eller å støtte med penger slik at leteaksjonen fortsatt kan drives.

KONTONR.: 1503.11.88269
Facebook støtteside

Takk

Klem Magnuss

Jeg vil gjøre noe for verden. Etter jeg er ferdig her hjemme, får tjent opp en del cash og fikset mine faste inntektskilder skal jeg ut i verden. Jeg vil gjøre noe for verden, ikke kun for meg selv. I 2005 var jeg i Kenya gjennom skolen. På videregående gikk jeg media og vi hadde en venneskole i Thika utenfor Nairobi i Kenya. Det gjorde et veldig inntrykk på meg og siden da har jeg hatt lyst til å gjøre noe for fattige og hjelpesløse.

Dere ser kanskje på meg som overfladisk (?), noe jeg forsåvidt også er til en viss grad. Det at mennesker har det helt jævlig i andre deler av verden derimot, det er noe som rører ved meg. Jeg vil tjene sykt mye penger, bygge opp land, hjelpe mennesker, barn, skoler og helsevesen i andre land. Michael Jackson har alltid gjort dette, og det er det som har fått meg på tanken igjen. Hvorfor skal vi ha det så forbanna mye bedre enn alle andre? Jeg er sikker på at jeg får det enda bedre med meg selv også om jeg gjør noe for andre. Altså to grunner for å gjøre veldedighet.

Vil dere være med på å gjøre noe for verden?



Rin on the Rox - Heal the world

Jeg lider av en angst for offentlige toalett og til dels også hjemmetoalett. En greie er at jeg MÅ ha på vasken når jeg skal på do. Også om jeg bare skal pisse. Tidligere kunne jeg ikke sette meg på ramma om det var noen i naborommet, og det skulle helst ikke være noen i samme leilighet/hus i det hele tatt. Det har roet seg litt etter at jeg har bodd sammen med venner ganske lenge nå, og man skjelden får privatliv uansett.

Det som ikke gir seg er det med offentlige toaletter. Jeg HATER det! Greit nok om jeg er ute på byen og må pisse for da er jeg passe susa til ikke å bry meg, men sånn ellers. Om jeg er ute og spiser, ute og tar en kaffe, shopper eller reiser og blæra skriker etter å få tømt seg. Det er jo en selvfølge at man ikke går ut på byen og driter. Samme som at man ikke kommer i et vors hos noen og setter seg der og presser ut sitt fornødende.

Jeg så forresten en dame på Oprah her om dagen som ikke hadde driti på en måned. DET er sykt det! Men hun hadde en avhengighet av å spise dasspapir, så det er til pass for henne!



Noe jeg misliker med offentlig toalett er den ekle pissrenna som absolutt skal stå der å renne. Det er så motbydelig at det skal stå 5-6 karer på rad og rekke og pisse sammen. Så treffer de den veggen i renna og så kommer det masse små urinpartikler tilbake på dem selv og de som står ved siden av. Jeg synes rett og slett det er tacky. Men selvfølgelig, om de absolutt vil se hverandre pisse så okey. Jeg bruker uansett det vanlige toalettet, men der kan man ikke sette på vasken, fordi vasken er utenfor avlukket! Irriterende.

Og bare for å avslutte dette. Jeg skjønner heller ikke hvorfor gutter og jenter skal ha hver sine toalett. Det er mye koseligere å gå alle på samme. BALLROOM og EMIL & SAMUEL har den beste toalettløsningen i Oslo. Den er fantastisk og må prøves ut. Her blir man avslappet! Et stort rom i en ikke-firkantet fasong, med mange egne dører (som ikke har åpning over og under). Herlig vask, selv om man ikke helt skjønner hvordan man skrur den på. Ha et fint dobesøk a dere!

Bil får man kjøre når man er 18. Man får gifte sex, knulle og drikke alkohol når man er 18. Ikke sprit da, enda. Teit? Ja. Ikke nok med det, nå vil de heve aldersgrensen på tobakk til 20 år også! Vi lever i en syk syk verden i et sykt sykt land.

Om de tror at alt blir bedre ved å heve grensene og stenge utesteder tidligere tar de grundig feil. Det blir bare flere lovbrudd og mere hjemmebråk. Når man er 18 år har man ansvar for seg selv, man er voksen på papiret og bør da kunne gjøre som man vil. Desverre er det folk på Stortinget, hvor man faktisk også kan sitte når man er 18, som vil gjøre alt ulovlig og vanskeligere. Jeg vedder på det var mindre bråk og slosskamper på 70-tallet, og da kunne man oså ta seg en joint i parken om man ville det. Absurd er hele greia.

Jeg vil velge å kalle alt sammen for korrupt.


...

Det er ikke alltid ting er like lett. De siste dagene har vært ganske tunge. Jeg har ligget i senga hele dagen fordi jeg har vært langt nede. Ikke visst hva jeg vil, hva jeg skal, hva jeg må. Deretter har jeg fått dårlig samvittighet ovenfor meg selv fordi jeg har ligget inne når det har vært såpass fint vær ute. Jeg er bleik, feit, stygg og rynkete nå. Ser på meg selv som en taper. En sånn som jeg overser på gata. Jeg føler meg som den personen jeg misliker.

Jeg føler jeg skulle vært 10 kilo lettere. Selv om jeg nesten ikke har spist de siste dagene, så vises fortsatt ikke ribbena godt nok, kragebena godt nok eller hoftene godt nok. Når jeg sitter folder magen seg lag på lag. Dette irriterer meg. Eller, det irriterer ikke. Det sårer og gjør meg sint. I dag tok jeg nesten en saks og klipte av meg magen, men heldigvis gjorde jeg ikke det. Tenk hvor stygge arrene ville blitt. Nesten værre enn den fedmen som er der fra før.

Jeg er ikke en person som sprer negativitet. Jeg er en som drar opp de andre rundt meg hvis de er langt nede. Jeg utgir meg for å være en lykkeligere person enn det jeg er. Eller, jeg er lykkelig når de rundt meg har det fint, men jeg må også føle meg bra. Det har jeg ikke gjort de siste dagene. Folk rundt meg har merket det. Jeg pleier å smile fra øre til øre konstant, pleier å dra opp folk og være glad. Det er jeg stort sett, og om jeg ikke er det 100% så greier jeg å spille de siste prosentene slik at folk tror det. Det er slik jeg vil utgi meg som person. Det er min fasade.

Ett sted må grensen gå. Når man føler seg nedbrutt både psykisk og fysisk så greier selv ikke jeg å spille happy gay. Jeg har gjort ting i livet som ikke er smart. Jeg har satset på ting jeg kanskje ikke burde satse på og jeg har kanskje lagt unna ting jeg burde tatt frem. Den som intet våger intet vinner - heter det. Dette tror jeg 100% på, og jeg angrer virkelig ikke på noe jeg har gjort. Alt har bygd meg som person og jeg har lært. Ikke av alt, men jeg har lært litt på veien. Jeg er veldig sta og skal alltid ha rett. Hater å bli irettesatt, og irettesetter heller ikke. Jeg er den som mener alle burde satse. Alt må prøves og feiler man så har man lært. Forhåpentligvis.

Å bli voksen er ikke like enkelt alltid. Det er mye som skal læres, og noe er letter å lære for noen enn for andre. Jeg har mine ting som jeg har vært dårlig på å lære. Feilet og ikke lært feilet og ikke lært. Jeg føler nå at jeg har lært, men det er vanskelig å rette opp når man har satt seg selv i visse situasjoner.

Jeg kjenner det gjør godt å skrive dette. Alle tror jeg er et evig happy menneske. Slik jeg stort sett er. Men jeg har i det siste følt meg som et dårlig menneske. Ikke en bidragsyter på noe felt. Ikke på det sosiale, ikke for landet og ikke for meg selv. Jeg har vært inn på tanken av å legge meg inn et sted fordi jeg har vært redd for at jeg kan gjøre ting mot meg selv ingen skal gjøre. Det er mange år siden jeg har tenkt slike tanker sist og det setter en vekker i meg.

Hvor ble det av den glade og lykkelige Magnuss? Han som alltid fikk de rundt seg til å smile. Han som alltid var der det skjer og som vi kunne ringe om vi hadde triste, dårlige eller negative dager. Som alltid snudde humøret vårt og som alltid sa "det kunne vært værre."

Det er den Magnuss jeg skal finne igjen. Finne meningen med livet. Ta konsekvensene av det livet jeg har levd. Jeg flytter til Trøndelag på mandag for en periode, men vil komme tilbake etter en stund. Dere hører jo fra meg hver dag uansett!;)

Hvordan stiller dere dere til abort?

Jeg har en venninne som er gravid. Hun er på besøk hos meg nå faktisk og måtte fortelle at hun er gravid. Hun er ikke akkurat så keen på å ha en kid enda, så kommer til å fjerne det så snart hun får time på sykehuset. Det skjønner jeg godt siden hun ikke er på det stadiet i livet hvor hun har mulighet, tid eller penger til å ta vare på et barn.

Jeg vet folk har veldig ulike synspunkt på abort, og jeg er blant de som er absolutt for selvbestemt abort. Det er vel bedre å fjerne et foster enn å ha et barn man ikke er klar for å ta imot/ta vare på?

Tenk på de som har blitt gravid ved en voldtekt for eksempel. De kristne gamle mennene abortmotstanderne mener at man dreper et menneske. At man tar et liv når man gjør en abort. Det mener absolutt ikke jeg. Det kunne muligens blitt et liv etter en stund, men ikke når an har vært gravid i en måned.

Jeg mener at graviditet skal være en glede, ikke en ulempe og en feil. Blir man gravid ved et uhell, greier å omstille livsstilen og tenke positivt fordi man finner ut at man faktisk vil ha dette barnet er det jo fint. Blir man gravid ved et uhell og ikke orker tanken på å ta imot et barn enda. Fjern det!

Eller?

Jeg sender også, som mange andre min fulle støtte til Regine Stokke. Hva er det med Norge? Har ikke vi oljepenger som skal brukes på noe bra. Bruk det for å redde liv for faen i hellvette! En stakkars, syk jente på 17 år fortjener bedre enn dette Norge! Det er grusomt å lese hva hun går igjennom. Hadde jeg hatt penger hadde jeg personlig betalt operasjon for henne. Man må prøve alt som går an før man gir opp. Håper virkelig noen begynner å tenke litt etter her! Faen er alt jeg har å si. Dette er forjævlig!:(

Det er alltid trist når noen blir spist av en krokodille. Spesielt når det er barn. Jeremy Doble (5) lekte med hunden sin ved elvebredden i Australia forrige uke, og i går fant politiet den lille gutten i buken på en krokodille. Han ble slukt rett ned, og det var bare restene av han som var igjen. Det er alltid trist når noen blir spist av en krokodille:(

HVOR mye savner dere ikke sommeren? Man slipper de store tunge jakkene, snowjogs og ullsokker. Kan sprade rundt i byen, på beachen og på caféer i søte shorts, lette topper, småsko og herlige solbriller. For ikke å snakke om hvor mye penere alle er om sommeren. Folk er ganske "ekle" å se på om vinteren, og jeg blir ikke mindre deprimert av å se meg i speilet heller. Bleikfeite er vi, uren hud, håret vil ikke som jeg vil og stivner så fort man går ut døra, for der er det jo umenneskelig. Man kjenner Askeladdens hjelper blåse 1000 vintre midt i ansiktet på en, hendene blir tørre og man angrer alltid på hvorfor man ikke tok på superundertøy. Deretter, når man kommer inn i en butikk, inn på en café eller inn på bussen; DA angrer man for at man tok på den lua som man aldri kan ta av på grunn av håret.


Gud som jeg lengter tilbake til sommeren. Da man svettet i hjel hvor enn man gikk. Hvor man viste hud og selv kunne se hvor deilig man egentlig er. Våkne av at sola stikker i øynene og at man ikke kan puste fordi man uheldigvis glemte å åpne soveromsvinduet da man kom hjem fra det klamme nachpielet klokken 7 på morningen. Det er fortsatt en gåte for meg at det går an å bosette seg så langt nord, for jeg er sikker på at det er skadelig for helsa!

Gi meg sommer!!

I dag gikk det opp et lys for meg. Et lys om at alt i verden ikke handler om meg, shopping og champagne. Om hvor deilig jeg skal være, hva jeg må fikse på med utseendet mitt, hvor mye penger jeg vil ha og hvor jeg vil reise og bo. Det handler om så veldig mye annet. Barn som blir drept, land som blir ødelagt, mennesker som har det helt jævlig og ikke kan rømme fra det. De kan ikke klype seg i armen og vite at det er en drøm når kona og alle fire barna ligger blodige og døde i gata.

Jeg vil gjøre noe viktig i livet. Noe som betyr noe for noen, og ikke bare for meg selv! Fred over midtøsten og resten av verden.

De kristne er langt fra så prektige som de skal ha det til. Her går de rundt og skal vente med sex til ekteskapet, og det greier de ikke. Over 80% av jentene i USA som har avgitt slike sex-løfter forteller noen år senere at de aldri har avgitt disse løftene, noe som tilsier at de har fortrengt løftene for å få knulle. Drøyt at de avgir disse løftene i utgangspunktet da, er dere ikke enig?

Og ja; 80% av jentene husker ikke å ha avgitt løftene, tenk på alle guttene som også har "glamt" at de skulle ha sexavholdenhet. Hele saken kan dere forresten lese i VG. Jeg tenker at det er greit for oss ikke-kristne, for vi slipper å ha sånne løfter i utgangspunktet, og da har man det jo ganske fritt. Enten kan man velge å vente til ekteskapet eller man kan bare kjøre på.


Så om det er noen kristne som leser dette: dropp de løftene for barna dere a! La dem få frihet til å velge selv om de vil vente til ekteskapet eller ikke. Forresten så har hver 4. jente i USA klamydia. De får jo aldri lære om prevensjon siden de likevel ikke skal ha sex. HER er forresten noen tips til de kristne for å få orgasme:)

AMEN!

Diskusjonen går jo sin gang. Pelsdiskusjonen. Og nå har jeg akkurat kommet inn på Peta sine hjemmesider, hvor det også lå ut en film om hvordan hunder og andre dyr blir flådd levende for pelsindustrien. Videoen er helt sinnsyk så jeg legger den ikke ut her. Men om dere trykker her så kan dere se selv.



Jeg personlig elsker jo pels. Det er vakkert, varmt og flott å se på. Men jeg mener at de ikke trenger å slakt dyr for å lage pels. Kan dem ikke bare plukke den av på noen dyr som har dødd a? Altså på den filmen inne på Peta, så drar de pelsen av hundene mens de lever. Så er det igjen bare en tynn hund, den som er innenfor pelsen, så bare lar de den dø av seg selv. Den blir pint!

Her har jeg 2 gode grunner for at de kan slakte dyret humant før de lager pels:
1. Dyret slipper å bli pint.
2. Det slipper å bli blod og skitt på pelsen.

Så, er dere for eller mot pels?